Arild Pedersen
SPINOZA OG JEG
OG VÅR TEOLOGISK-POLITISKE TRAKTAT FOR DET SEKULÆRE SAMFUNN
I møte med en sekularisering som har avskaffet den norske statskirke, har teologer forsvart seg med påstander om at vår humanisme, særlig vårt demokrati og menneskerettighetene, inklusive toleranse og ytringsfrihet, egentlig kommer fra kristendommen, og ikke fra opplysningstiden.
Arild Pedersen motsier dette ved å søke hjelp hos opplysningstidens mest radikale religionkritiker, Spinoza: Det gjør han ved å forstå hans forutsetninger som ikke-kristen og som utstøtt jøde, men også som viderefører av en gresk tradisjon, og som borger i den liberale nederlandske republikken.
Deretter fortolker Pedersen Spinozas religionskritiske bok Tractatus Theologico-Politicus, som av kristne ble omtalt som skrevet i helvete. Dernest bruker han innsiktene i denne boken som målestokk for utviklingen av religionskritikk fram til i dag. Dette er en kritikk som omsider har nådd opp til Spinozas nivå.
Til slutt oppsummeres deres («Spinoza og jeg») felles religionskritikk i en sekulariseringens «katekisme», til bruk i dag.
Boken er altså ikke en objektiv avhandling, men et polemisk angrep på religiøse myter, og et forsvar for rasjonalitet og den sekulære stat.
«Spinoza og jeg er full av polemisk og treffende religionskritikk. Det skyldes at boken ikke henfaller til banal ateisme. Arild Pedersen var noe så sjeldent som en fritenker.»
Lars Kolbeinstveit, MINERVA
«Filosofen Arild Pedersen etterlater seg et lekent og polemisk forsvar for et sekulært samfunn. […] et ofte leseverdig stykke offentlig og biografisk filosofi som tar et oppgjør med religiøs og politisk paternalisme. Pedersens budskap klart: når det gjelder de største spørsmålene i livet, kan ingen ha monopol på svarene.»
Ragnar Misje Bergem, VÅRT LAND
«Arild Pedersen skriv innsiktsfullt og levande, og til tider frigjerande sarkastisk, om dei evige spørsmåla i eit moderne demokrati. […] Boka er ein frimodig og velskriven tekst der Pedersen freistar å finna ei form for overlappande likskap mellom eigne tankar og korleis Spinoza såg verda for snart fire hundre år sidan. […] Pedersen skriv mykje og godt om korleis dei monoteistiske religionane jødedom, kristendom og islam påverkar våre tankar og levevis i dag, om enn på særs ulike vis. […] Arild Pedersen var ein særeigen fritenkjar i det vitskapelege miljøet. Stemma hans vil bli sakna, ikkje minst i spaltene til Dag og Tid. Men ho er godt teken vare på i Spinoza og jeg. Og vår teologisk-politiske traktat for det sekulære samfunn.»
Jan Erik Grindheim, DAG OG TID
