POLITISK VOLD

Noen politiske ekstremister er voldelige, men ikke alle. Hva er sammenhengen mellom ekstreme holdninger og bruk av vold? Hvordan blir politisk voldsbruk legitimert, av ideologier, bevegelser og stater? Har alle ideologier, regimer og bevegelser det samme potensial for bruk av vold, eller er det forskjeller? Er voldsbruk først og fremst et spørsmål om taktikk eller strategi, eller har bruk av vold også en sosial funksjon? Hvordan kan vi forhindre at ikke-voldelige ekstremister blir voldelige?

Definisjoner av politisk ekstremisme har som oftest falt ned på en enkel forståelse om bruk av vold. Fra et statsperspektiv kan slike forenklinger være nødvendige for å utforme politikk. Men i et historisk og samtidspolitisk perspektiv så kan denne typen standardiserte definisjoner, som vektlegger virkemidler fremfor politiske mål, ikke bare være lite fruktbare. De kan endatil gjøre det vanskelig å oppdage og motvirke høyst reelle trusler mot det liberale samfunnet. I denne boken problematiseres derfor forholdet mellom mål og virkemidler hos politiske aktører ut fra en mer omfattende definisjon.

«Spænende antologi undersøger voldslegitimeringens anatomi. […] Jeg vil særlig fremhæve Øyvind Østerud om antikolonial vold hos Sartre og Fanon; Razan Abdulkader om IS og PFLP; Tore Linné Eriksen om den britiske kolonialvold i Kenya, samt Bjørnar Østby om hvorfor småkonflikter fortsætter tilsyneladende uden formål og mening i Vest-Afrika. Kombinationen af teoretisk indsigt med empirisk følsomhed og nysgerrighed er her særligt vellykket. […] Det er et spænende og varieret udbud af forfattere og temaer. Redaktørene skal have ros for variationen og bredden […]»

Mikkel Thorup, APOLLON

BIDRAGSYTERE:

Razan Abdulkader er lektor med mastergrad i historie fra UiO. I masteroppgaven forsket hun på hvordan ekstremistorganisasjoner rettferdiggjør terror- og voldshandlinger.

Nik. Brandal er historiker og førsteamanuensis i internasjonale studier ved Bjørknes høyskole. Han har særlig arbeidet med politisk ekstremisme og radikalisering innenfor De nye venstrebevegelsene på 1960- og 70-tallet.

Inge Eidsvåg er cand.phil. med historie hovedfag. Han var i mange år rektor ved Nansenskolen på Lillehammer. Nå er han forfatter og foredragsholder, men fremdeles med tilknytning til Nansenskolen. Eidsvåg har skrevet 13 bøker og har i mange år vært opptatt av Gandhis etikk og politiske filosofi.

Terje Emberland er religionshistoriker og forsker 1 ved HL-senteret i Oslo. Han har særlig arbeidet med okkupasjonshistorie, nazismen og antisemittismens historie, völkischbevegelsen og konspirasjonsforestillinger. Han er også tilknyttet Senteret for ekstremismeforskning i Oslo (C-REX).

Tore Linné Eriksen er historiker, faglitterær forfatter og professor em.  i Utviklingsstudier ved OsloMet- Storbyuniversitetet. Har publisert en lang rekke bøker, inkludert lærebøker på alle nivåer, med temaer innenfor afrikansk historie, globalhistorie, folkemordsstudier og Nord/Sør-forhold.

Roger Griffin er professor emeritus ved Oxford Brookes University. Han er en av verdens ledende eksperter på fascisme, og har i senere tid arbeidet særlig med terrorisme og ideologisk motivert vold.

Bernt Hagtvet er professor II i internasjonale studier ved Bjørknes høyskole og professor emeritus i statsvitenskap ved Universitet i Oslo. Han har særlig arbeidet med problemstillinger knyttet til demokratiske og antidemokratiske ideer og bevegelser, samt komparative folkemordsstudier.

Rebecca Larsen har mastergrad i historie ved universitetet i Oslo med oppgaven Islamistisk mobilisering: Rekruttering til Islam Net og Hizb ut-Tahrir 2001(2008)–2017. Hun tar nå en master i risikostyring og sikkerhetsledelse ved Universitetet i Stavanger. 

Inger Skjelsbæk er psykolog og professor ved Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning og Senter for Ekstremismeforskning (C-Rex) ved Universitetet i Oslo. Hun er også forskningsprofessor ved Institutt for Fredsforskning, PRIO. Hun har forsket på kjønn og politisk vold, med særlig fokus på konfliktene på Balkan.

Øystein Sørensen er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet publisert Den store sammensvergelsen (2007), Drømmen om det fullkomne samfunn (2010) og Fra Marx til Quisling (ny utgave 2012). Han har sammen med blant andre Bernt Hagtvet vært medredaktør på NEST og Dreyers serie om totalitarisme og politisk ekstremisme (2011–2015).

Dag Einar Thorsen er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har skrevet flere arbeider om blant annet normativ politisk analyse, demokrati og ekstreme bevegelser i politikken.

Elisabetta Cassina Wolff er historiker og førsteamanuensis med lektorplikt ved Universitetet i Oslo, Institutt for arkeologi, kon-servering og historie. Hennes faglige bakgrunn fra Italia er politisk filosofi. Hun har publisert to bøker og artikler innenfor Italias politiske historie, men arbeider generelt med fascisme, nyfascisme og høyreradikalisme i Europa. Hun er også knyttet til Senteret for ekstremismeforskning i Oslo (C-REX).

Bjørnar Østby er høyskolelektor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole. Han har særlig skrevet om væpnede ikke-statlige grupper og politisk orden i krigstid, med fokus på Sentral- og Vest-Afrika.

Øyvind Østerud erprofessor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Doktorgrad fra The London School of Economics. Ledet Makt- og demokratiutredningen. Har særlig arbeidet med spørsmål innen internasjonale konflikter, geopolitikk, nasjonalisme og demokrati.