Håkon Harket
PARAGRAFEN
EIDSVOLL 1814
«[...] fascinerende nybrottsarbeid av en bok [...] Historien er altså mye verre og alvorligere enn vi trodde.»
Harald Stanghelle, AFTENPOSTEN
Ingen av grunnlovens paragrafer er mer gåtefull enn § 2. Paragrafen som nektet jøder og jesuitter adgang til riket står som en stengt port til en av Europas frieste konstitusjoner. Bestemmelsen om jødene var så viktig for Eidsvoll-fedrene at den inngikk i en av de elleve grunnsetningene. Men selv om paragrafen inntar en sentral plass i hva vi vet om 1814, er den 200 år senere fortsatt langt på vei uutforsket.
Mens vi vet mye om Henrik Wergelands kamp for å få den opphevet, vet vi lite om Nicolai Wergelands kamp for å få den innført en generasjon tidligere. Far og sønn var begge radikale teologer og opplysningsmenn. De var begge faste i troen på at de kjempet den gode strid. Hvordan kunne de faste grunnsetningene som de delte begrunne diametralt motsatte holdninger? Og hva med Christian Magnus Falsen og Georg Sverdrup, som begge tok klart til orde for å holde Norge fritt for jøder. Hvordan begrunnet de sine holdninger, og hva har de etterlatt seg av spor som kan gi oss svar på hvor de hadde sine forestillinger om jødene fra? Kort sagt: Hva tenkte de?
I Paragrafen følger Håkon Harket sporene fra Eidsvoll-fedrenes protokoller og etterlatte håndskrifter tilbake gjennom Napoleontidens Europa; til salongene og feidene i København og Berlin hvor kampen om jødenes borgerrett var ett av tidens store spørsmål.
Presse
«Harket har gjennomført en bunnsolid undersøkelse [...] Utgivelsen av «Paragrafen» er en stor begivenhet, endelig har grunnlovens behandling av jødene fått den oppmerksomheten den fortjener.»
Synne Corell, DAGENS NÆRINGSLIV
«Endelig får vi en ordentlig gjennomgang av hvorfor grunnlovsfedrene forbød jøder adgang til riket. [...] på høy tid at vi får en skikkelig studie av hvordan ledende menn som Christian Magnus Falsen, Georg Sverdrup og Wilhelm F.K. Christie kunne ivre for den rasistiske paragrafen. Dette var menn som tok opplysningstidens politiske ideer til Norge. [...] Håkon Harket har gjort en kjempejobb i å kartlegge hvilke impulser de fikk gjennom lesing, brev og personlige kontakter. Han gir en solid gjennomgang av hva de toneangivende på Eidsvoll visste om «Jødespørsmålet» i Europa. [...] Paragrafen er en god påminnelse. Den retter på mange måter opp tidligere historikeres unnlatelsessynder».
Gunnar Kagge, AFTENPOSTEN
«De liberale ideene som gav Norge en av de frieste konstitusjonenen i Europa, omfattet som kjent ikke § 2, religionsparagrafen. Tvert imot, paragrafen innskrenket religionsfriheten med særlig forbud mot å la jøder og jesuitter få adgang til riket. Noe skikkelig svar på hvordan det kunne skje, har vi ikke hatt. Svaret foreligger nå i en grundig og godt dokumentert bok av idéhistorikeren Håkon Harket, som i tillegg fører en penn som gjør ham til en fryd å lese.»
Alf Kjetil Igland, FÆDRELANDSVENNEN
«I boka Paragrafen. Eidsvoll 1814 tek idéhistorikaren Håkon Harket livet av dei fleste av dei førestillingane me har hatt om paragraf 2 i Grunnlova. [...] etter lesinga skjønar ein betre den tesen som Harket formulerer heilt på slutten av boka, nemlig at kjeldene til det me meinar å vera det verste i jødeparagrafen, langt på veg er dei same kjeldene til det me meiner er det beste i Grunnlova. Voltaire inspirerte til kampen for toleransen, men han inspirerte også til hatet mot jødane, og det i namnet til fridomen.»
Halvor Tjønn, DAG OG TID
«Paragrafen som vi nordmenn har lært å tro var en slags tilfeldig tabbe på Eidsvoll, preget av en antikvert tidsånd og ildfulle bønder. Slik var det slett ikke, har Håkon Harket dokumentert i sitt fascinerende nybrottsarbeid av en bok, Paragrafen. Grunnlovens jødeparagraf var tvert om et resultat av en villet retning og intellektuelle valg blant Eidsvoll-forsamlingens skarpeste hoder. Historien er altså mye verre og alvorligere enn vi trodde.»
Harald Stanghelle, AFTENPOSTEN
«[...] en imponerende og grundig studie av hittil forsømt forskningsfelt.»
Ragnhild Henden, KLASSEKAMPEN
«Det har blitt et monumentalt arbeid, med analyser av et kildemateriale som ingen grunnlovskommentator før har oppsøkt. Dermed blir det også gitt et bredt og nyansert bilde av antisemittiske strømninger i opplysningstidens og romantikkens tankeverden i Europa. [...] Mange års grundig arbeid er nedlagt i Harkets bok. Den torpederer noen myter om grunnlovsfedrene, og viser hvor uholdbare unnskyldningene av dem i ettertid har vært. [...] Vel så viktig er det søkelyset Harket har satt på antisemittismens styrke i den store intellektuelle tradisjon.»
Lars Roar Langslet, ORDET
