KORSVEIEN

«Elsa Dickmans glemte roman ‘Korsveien’ gir et verdifullt og ubehagelig dypdykk i okkupasjonsårenes mentale verden. […] Som vitnesbyrd er romanen nær sagt uvurderlig. Skrevet som den er uhyre tett på de faktiske hendelsene, og åpenbart svært tett på Dickmans egne erfaringer, kan ‘Korsveien’ leses som en nesten sanntidig skildring av livet på innsiden av okkupasjonen. Gitt den stadig voksende litteraturen om holocaust i Norge, og de små, men betydelige stegene som gjøres i tolkningen av fortiden, vil ‘Korsveien’ etter alt å dømme kunne belyse perioden enda litt mer.»

Even Teistung, KLASSEKAMPEN

I desember 1942 flyktet den 23 år gamle Elsa Dickman til Sverige. Der skrev hun den selvbiografiske romanen Korsveien, som ble utgitt i 1945. I Norge ble boken utgitt året etter.

Korsveien er den første boken som fra et norsk-jødisk og ikke minst kvinnelig perspektiv forteller om hvordan det opplevdes å være jøde i Norge under krigen. Selv om hovedpersonen heter Sissel Ullmann og ikke Elsa Dickman er den tydelig dokumentarisk og biografisk. På tross av at Elsa Dickman er en av veldig få norske jødiske kvinner som muntlig eller skriftlig har formidlet sine krigserfaringer til offentligheten, er ikke Korsveien en del av det felles norske minnet om holocaust. Det at det finnes så få vitnemål fra denne tiden, og særlig kvinnelige vitnemål, gjør boken unik både som litteratur og som tidsdokument. Korsveien utmerker seg blant annet som en viktig historisk kilde til kunnskap om det jødiske «kvinnemiljøet» i Oslo etter arrestasjonen av jødiske menn i oktober 1942 og disse kvinnenes innsats for å hjelpe de arresterte mennene.

Elsa Dickman (født 16. oktober 1918 i Kristiania, død 29. oktober 2005 i Missouri, USA) var en norsk forfatter, holocaustoverlever, utenrikskorrespondent og journalist. Hun var blant de jødiske flyktningene som kom seg over til Sverige i 1942.