Pål Nygaard
INGENIØRENES GULLALDER
Perioden fra 1945 til 1965 var de norske ingeniørenes gullalder. Ingeniørene var det naturlige valget som industriledere og de viktigste rådgiverne for myndighetene i industripolitikken. I denne boken analyseres hvorfor ingeniørene fikk makt og innflytelse og hva som ledet til forvitringen av yrkesgruppens makt.
Perioden fra 1945 til 1965 var de norske ingeniørenes gullalder. Ingeniørene var det naturlige valget som industriledere og de viktigste rådgiverne for myndighetene i industripolitikken. I denne boken analyseres hvorfor ingeniørene fikk makt og innflytelse og hva som ledet til forvitringen av yrkesgruppens makt.
Ingeniørenes gullalder oppstod gjennom en kombinasjon av samfunnets behov og profesjonspolitikk. Industrialisering var det viktigste målet etter krigen. Samtidig ønsket ingeniørene makt og innflytelse, men blant ingeniørene var det uenighet om hva slags kompetanse en ingeniør burde ha. Gullalderen ble derfor også preget av en betent strid mellom ingeniører utdannet på NTH og dem utdannet ved de tekniske skolene.
Striden fikk betydning da ingeniørene i 1960-årene ble utsatt for kritikk med bakgrunn i industrialiseringens konsekvenser. Ingeniørene evnet ikke å redefinere sitt kunnskapsgrunnlag og yrke da omgivelsene endret seg, og overlot frivillig makt og innflytelse til økonomene.
Ingeniørenes gullalder oppstod gjennom en kombinasjon av samfunnets behov og profesjonspolitikk. Industrialisering var det viktigste målet etter krigen. Samtidig ønsket ingeniørene makt og innflytelse, men blant ingeniørene var det uenighet om hva slags kompetanse en ingeniør burde ha. Gullalderen ble derfor også preget av en betent strid mellom ingeniører utdannet på NTH og dem utdannet ved de tekniske skolene.
Striden fikk betydning da ingeniørene i 1960-årene ble utsatt for kritikk med bakgrunn i industrialiseringens konsekvenser. Ingeniørene evnet ikke å redefinere sitt kunnskapsgrunnlag og yrke da omgivelsene endret seg, og overlot frivillig makt og innflytelse til økonomene.
