FRAGMENTER AV FORTID

En av de mange «vendingene» i russisk politikk, kultur og samfunnsliv fra omkring årtusenskiftet er den vi ser i kulturpolitikken, og da kanskje først og fremst i historiepolitikken og minnekulturen. Eksempler fra de siste tiårenes lærebøker i historie, minnesmerker og utstillinger viser hvordan fortiden for styresmaktene fremstår som en ressurs. Historien blir en symbolsk kapital, der patriotisme, historisk kontinuitet og nasjonal enhet står i høysetet.

Også litteraturen kan ses som en del av den kollektive erindringskulturen, om enn med en mindre tydelig agenda. Tradisjonelt har skjønnlitteraturen og dens forfattere spilt en viktig rolle i russisk samfunnsdebatt, og på 2000-tallet har elementer av denne tradisjonen gjenoppstått i nye former. Denne boken analyserer russiske prosaverker fra 1999 til 2018 med henblikk på hvordan de tematiserer, bearbeider eller setter spørsmålstegn ved fortiden, både det 20. århundrets totalitære erfaringer og den fjernere fortiden, tilbake til 1400- og 1500-tallet. Litteraturens bud om hvordan man skal få bukt med historien er sjelden enkle, men desto mer spennende.

«[…] en bok som evner å balansere mellom litterær, språklig, historisk og politisk analyse i en fremvisning av ordets makt […] Her leses altså en lang rekke verk og forfattere inn i en større politisk tendens, noen mer eksplisitte enn andre. Bølgende beveger boken seg mellom verk og kontekst, politikk og historie, og det er et grep som gjør den svært lesverdig for alle med interesse for russisk ånds- og samfunnsliv og kunstens politiske funksjon, i tillegg til de litterære og språklige aspekter ved verkene som behandles»

Britt Medalen Nilsen, ARR