TREDVEÅRS­KRIGEN

Tredveårskrigen (1618–1648) er en av de verste katastrofene i Europas historie. En ufattelig brutal krig som la store deler av kontinentet øde og forandret Europa for alltid.

Det begynte som en religiøs konflikt mellom keiseren i det katolske tysk-romerske riket under huset Habsburg og hans undersåtter i det protestantiske fyrstedømmet Böhmen, men utviklet seg snart til en maktkamp som involverte de fleste land i Europa.

Dick Harrisons bok forteller om hvordan religion, maktkamper og ønske om økonomisk vinning ble vevet sammen i en morderisk dynamikk som ikke lot seg stoppe. Mellom 1618 og 1648 sank folketallet i Europa med 25 prosent. De sentrale aktørene som feltherrene Tilly og Wallenstein, keiser Ferdinand II, kardinal Richelieu og kong Gustav II Adolf er alle med. Alle de sentrale slagene og felttogene skildres. Samtidig får vi innblikk i hvordan leieknekten, presten, nonnen og skomakeren og alle de andre vanlige menneskene ble preget av krigen. 

Tredveårskrigen var først og fremst en langvarig og blodig finale på konfliktene som hadde preget store deler av det europeiske kontinentet helt siden reformasjonen og huset Habsburgs klatring opp til maktens tinder. Krigen endte ved forhandlingsbordet i 1648. Freden i Westfalen var helt sentral for opprettelsen av den tidligmoderne statsmakten – forløperen for dagens moderne stater.

«Harrison får til ein imponerande ryddig gjennomgang av denne svært komplekse materien, frå utbrotet av krigen med opprøret i Praha i mai 1618 og heilt fram til fredsforhandlingane vart avslutta tretti år seinare [...] Eg vil anbefale denne boka, som klarer å gjere dette fjerne og komplekse materialet både forståeleg og levande.»

Eivind Urkedal York, KLASSEKAMPEN

«Harrison levendegjer verknadene av krigen ved hjelp av brev og notat frå nokre av dei som såg han nedanfrå, først og fremst dagboka til leigesoldaten Peter Hagendorf. Dette er fint integrert i den breiare framstillinga. [...] Boka er velskreven, og stoffet er klårt presentert. Omstjinga er det lite å utsetje på. Eg les gjerne meir av Harrison.»

Gjert Vestrheim, DAG OG TID