BREVKUNSTNEREN

Maleren Christian Skredsvig (1854-1924) bodde i Roma og Paris i begynnelsen av 1880-årene. Han var tilsynelatende lykkelig gift og triumferte som den ”franskeste” av våre malere, men denne boken gir overraskende perspektiver på etablerte oppfatninger, og legger frem nye oppdagelser om Skredsvig både som kunsthandler, maler og ektemann. Boken er rikt illustrert og flere av hans malerier vises her for første gang.

Skredsvig var også en glimrende forfatter, og i brevene kombinerte han bilder og tekst på en måte som skapte – ja, nettopp brevkunst. Hans brev til svigerfaren og kunstsamleren Frithjof Plahte – publisert her for første gang – står i en særstilling. Ikke bare er dette den viktigste brevsamlingen vi har fra Skredsvig, men kanskje fra noen norsk maler i tiden.

Det skyldes ikke minst illustrasjonene – over 30 i alt – som utgjør en katalog over Skredsvigs malerier – tegnet i miniatyr. Maken finnes verken hos ham eller hos hans samtidige. Her er hovedverk skissert for første gang, men også verk som er bortkomne, ja, brevtegningene er dateringsgrunnlag for bilder som fremdeles dukker opp. De utfordrer også ideen om Skredsvig som friluftsmaler, og avslører at maleriene ofte var baserte på gamle formler som han simpelthen fylte inn på nytt.

Boken kaster nytt lys på forholdet til konen Maggie, ett av de store ekteskapelige dramaene i tiden: Standsforskjellen, sidesprangene og skilsmissen, danner en historie som kunne vært hentet ut av litteraturen, og gjør et like rystende inntrykk i dag som i fin de siècle Kristiania.

Men 1880-årene var fremfor alt gullalderen i nordisk kunst og kulturliv, og boken skildrer vennskapene med Eilif Peterssen, Joakim Skovgaard og Ernst Josephson, samt møter med Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie – for å nevne noen.